Dette er en røff påstand og jeg skal ikke generalisere. Allikevel tørr jeg påstå at det er instinktene som styrer mye av vår adferd. Instinktene sitter i ryggmarksrefleksene vår. Kommer et barn ut i veien når du kjører bil, handler du før du tenker. Du bremser. Heldigvis! Denne refleksen har gjennom århundrer berget liv.
Fra vi bodde i huler har mennesket utviklet og latt seg styre av instinkter. Sult, frykt, sex, kjærlighet, sinne, trygghet og omsorg. Det er instinktene som gjør at en mor tar vare på sitt nyfødte barn. Det er instinkter som får oss til å løpe eller gå ut om brannalarmen uler. Det er instinkter som gjør at vi løper når vi ser en bjørn eller blir sinte når noen truer dem vi er glade i. Instinktene fikk oss til å overleve i hulene. Det er de samme instinktene som gjør at vi også i dag har en enormt sterk overlevelsesevne. Når ledelsen sier ordet «nedbemanning» i din bedrift, slår instinktet inn. Noen blir sinte, andre redde, noen får behov for å ta vare på andre og noen blir faktisk glade. Dette kommer an på vår historie og rollen vi har i bedriften. Det som er felles hos oss alle, er at noe skjer med oss.
#metoo har vært et stort tema denne vinteren. Godt er det! Fint å få fokus på hva som er rett og galt, og at det blir satt søkelys på en viktig sak. Når vi ser nærmere på årsakene til at det faktisk skjer og har skjedd (for eksempel at en 45-åring kommer med seksuelle tilnærminger til en som er 20 år yngre), mener jeg at det vitner om at vi er styrt av våre instinkter. Det er de urgamle instinkter om sex, lyst, makt og begjær. Instinktene overgår det intellektuelle. Alle vet vi jo (intellektuelt) at det ikke er greit å bruke posisjon og makt, kombinert med seksuelle tilnæringer til ynger jenter eller gutter. Når dette nå har tatt den største spalteplassen i avisene en stund, ser vi at instinktene fortsetter å dominere. Hvorfor kan ikke de som får varsler mot seg, be om unnskyldning? Ekte unnskyldning? Her igjen er det instinktet om å verne seg, trygge og ta vare på seg selv som blir i fokus. Instinktet om å ta vare på seg selv blir større enn å be andre om en uforbeholden unnskyldning.
Dette er også noe vi ser i ledelse hver dag. Instinktene som slår inn i møter når noe ikke går som det skal. Instinktene som slår inn når vi ser noen som ikke har det bra. Instinktene som slår inn når vi føler stress eller ikke føler oss trygge i situasjonen eller på arbeidsplassen. Fra instinktet kommer refleks-handlingen – handlinger som har gjort at vi mennesker har overlevd det mest utrolige. Ja, for det er ikke dette vi dør av.
Instinkter i lederskap
I utvikling av ledere, MÅ vi skjønne og forstå at instinktene våre er sterke og at dette styrer mye av vår adferd. Intellektuelt sett kan vi gi ledere teorier, bøker, metoder og teknikker på å være gode ledere. Bedrifter bruker millioner av kroner på å sende sine ledere på kurs der de lærer seg endringsledelse, innovasjon eller andre begreper som finnes i mange bedrifter i dag. Men det har liten effekt på endring og effekt av lederskapet. Selv etter å ha gått på kurs i endringsledelse, og lært teorien og gjennomføring, ser vi ledere feile gang på gang. Noe av årsaken, tror jeg, er at det er instinktene som styrer oss. Vi kan teorien, men instinktene hos en leder slår inn på handlinger. Hva om lederen føler seg utrygg? Hva om lederen ikke har helt kontroll? Hva om lederen føler seg stresset, eller føler at han/hun ikke strekker til? Hadde det vært så enkelt, ville det intellektuelle slått inn. Vi ville lyttet, vært forståelsesfulle, ost av trygghet, hatt korte, gode kommunikasjonsrekker som alle forstår – og som alle tror på, og tatt tid til å se og ivareta de som trenger det. Men NEI, de fleste av oss reagerer med det motsatte. Vi blir litt kortere i kommentarene, mindre gode til å lytte, får mindre aksept for ulikheter og mindre toleranse. Hvordan kan dette skje? Det er jo smarte ledere vi jobber med! Jo, instinktet om overlevelse, instinktet om å ta vare på seg selv, instinktet om å verne sine nærmeste. Dette påvirker vår handling. Kanskje ikke i så store ord som jeg bruker her, men vår erfaring er at det er dette som skjer i større og mindre grad. Nok til at det skapet utrygghet og mistillit til ledelsen.
Hvordan jobbe med instinktene?
Siden vi har med oss instinkter fra vi var jegere på marken, og de fremdeles preger oss i dag kan det synes umulig å endre på dette. Det er ikke umulig, men det krever selvinnsikt! Hvis vi bryter ned instinkter til hormoner i kroppen kan vi få en økt forståelse hvordan man kan starte jobbingen med økt selvinnsikt, og dermed forstå sine instinkter. Det er mye forskning i disse dager på hormoner som styrer kroppen. I ledelse er det spesielt fokus på fem hormoner som påvirker lederskapet. Fem av de jeg mener at ledere bør ha en forståelse for at virker inn på lederskapet er:
- Kortisol – stresshormonet vårt. Når vi blir stresset produseres dette i kroppen vår.
- Dopamin – belønningshormonet vårt. Når vi kjenner på prestasjon, har nådd et mål, klart en oppgave produseres dopamin som øker motivasjonen vår.
- Oxytocin – omsorg og samspillshormonet vårt. Når vi får et klapp på skuldra, når vi sitter med teamet og føler på et «vi», når vi hjelper noen andre, eller blir hjulpet – da produserer vi hormonet oxytocin.
- Serotonin – ledelseshormonet vårt. Når vi føler oss vel, når vi har god selvfølelse, når jeg føler meg ovenpå, vakker og fin – da produseres serotonin i kroppene våre
- Endorfiner – treningshormonet vårt. Når jeg har løpt en tur i skogen, når jeg har ledd så jeg har vondt i magen, eller har stått på ski en hel dag – da produseres endorfiner i kroppene våre.
Når det er for lite av det ene eller det andre, vil kroppen ha en reaksjon. Har jeg for lite serotonin i kroppen min, vil jeg kanskje føle meg utilstrekkelig, mindre attraktiv, mindre flink. Hva skjer med en leder som føler på dette? Jo, han eller hun vil handle deretter. Det nytter ikke å komme med en pekefinger og si skjerp deg, eller gi lederen en ny modell for ledelse. Det handler om noe mer. Det handler om noe sterkere. Det handler om hvordan vi mennesker reagerer i takt med kroppen, følelsene og instinktene våre
Selvinnsikt
Det forventes i dag at du har – og jobber med din selvinnsikt. Selvinnsikt påvirker mulighetstenkning, valg/beslutninger og samspill. Som en reaksjon på dette kan man komme i forsvar, ikke orke, ikke ha interesse eller tenke at jeg har tilstrekkelig med selvinnsikt. Også i dette spørsmålet slår refleksen inn. Jeg må beskytte meg, og forsvare meg. Ledere som tørr å lytte til seg selv, tørr å se sine svakheter, tørr å få feedback og eksponere seg på arenaer der man blir bedre kjent meg seg – de får bedre selvinnsikt. For det handler om å kjenne på hvordan jeg reagere i ulike situasjoner og hvordan jeg påvirker andre mennesker. Situasjoner blir tolket med bakgrunn i kunnskap og erfaring lagret i deg. Dette forteller meg at skal et menneske endre seg, MÅ man bli bevisst seg selv og sine erfaringer gjennom livet – og se hvordan disse kommer til uttrykk som leder, medarbeider eller som menneske.
Jeg tror dette er noe av årsaken til at det å jobbe med å utvikle ledere er usedvanlig spennende!
Minner om at dette kun en en dimensjon av ledelse, og ikke svart hvit – enten eller. Dette er mine refleksjoner og erfaringer. Det finnes mye forskning på dette. I senerer blogger vil jeg gå mer i dybden på dette tema.