Det å kunne være en god samtalepartner, vise menneskelighet og empati er kritisk i leder- og medarbeiderutvikling. Du vet, de samtalene som «binder oss sammen..» Korte glimt av menneskelighet. Summen av de skaper grunnlag for vekst, tillitt og mot.

Storytelling, debatter og samtaler er mer enn noensinne aktuelt – som en motvekt til digital kommunikasjon? – og ikke minst for å gi innhold og menneskelighet gjennom de samme kanalene. Uavhengig av omstendigheter, om vi er enige eller uenige – vil vi uansett forstå og respektere hverandre bedre ansikt til ansikt. Du kan lese mer om samtaler i tiden her: https://monocle.com/magazine/the-forecast/2019/we-need-to-talk/

 Vaner & uvaner

Står ofte i veien for den gode kommunikasjonen. Julian Treasure skriver så godt om dette, og trekker frem et sett av emosjonelle drivere (veldig menneskelige sådan) som vi alle har. Han kaller de de «fire iglene..» ganske illustrerende sett opp mot våre «reptiler..» (automatiserte mønstre), følelser og instinkter. Du kan lese hele artikkelen her: https://ideas.ted.com/tag/julian-treasure/

 #1: Å se godt ut

Vi liker alle å se godt ut. Et grunnleggende menneskelig behov! Det kan imidlertid ha en lei tendens til å stå i veien for vår evne til å lytte-  og hva vi sier, og kommer gjerne til uttrykk i setningen: «jeg vet». Men, hvis jeg vet alt, hva kan jeg da lære?

Det kan være slitsomt å forholde seg til folk som det er umulig å imponere. De som «vet best». Vårt grunnleggende behov for å se godt ut, har også en lei tendens til å føre oss inn i eget hode, egne tankebaner, med fokus på hva jeg selv skal si, vårt behov for å si noe smart, noe bedre og mer spektakulært/overgå den andre.

 #2: Å ha rett

Kanskje viktigere enn å se bra ut? Når jeg har rett og du tar feil, får det meg til å føle meg bedre enn deg. Det liker jeg. Behovet for å ha rett og vite best, kan kanskje komme fra vår redsel og skam for å bli sett for den vi egentlig er, bli «avslørt», med våre mangler, det uperfekte. Vi lengter etter følelsen av rettferdighet og respekt – følelsen vi får av å ha rett (og at de andre tar feil) fyller gjerne den lengselen. Den setter oss over andre mennesker. Avbrytelser kommer ofte fra samme følelse (lengsel). Avbrytelser har uheldige konsekvenser: vi hører ikke hva den andre sier, går glipp av nyttig informasjon, nye oppdagelser og samtalens evne til å overraske. Og kanskje viktigst av alt: vi opplever ikke oss som sett eller viktig å bli lytte til. Det fyrer opp følelser hos den som blir avbrutt av å være liten og uviktig. Som igjen leder til behov for å trekke seg tilbake/holde igjen, sinne og frustrasjon.

 #3: People pleasing

Vi sier «ja» når vi mener «nei». Vårt grunnleggende behov for å bli likt- for at andre skal like oss. Vi gjør det alle – noen av oss mer enn andre. På veien mister vi oss selv, egne behov og den ærlige åpne samtalen.

 #4: Vi fikser det!

Vårt behov for å «ordne opp» og at alt skal være bra. Det ubehagelige, vanskelige og tunge: negative følelser og tilstander. Det er krevende. La oss komme oss videre. Vi hopper bukk over det (inn i eget hode) og frarøver folk å kunne stå i og få aksept for egne følelser og tilstander. Når kommunikasjonen drives av vårt behov for å ordne opp, har vi gjerne en egen skjult agenda (den dreier seg om oss og ikke den andre) og mister evnen til å møte den andre og ta folk på alvor. Vi holder tilbake informasjon, distraherer og leder samtalen vekk fra det som er, og frarøver både oss selv og den andre de følelsene vi trenger å kjenne på.

 
Med ønske om å spille andre gode, skape tillit og god samhandling: vær dine egne vaner & uvaner, mentale mønstre og menneskelighet bevist!

om forfatteren

Trine Grønvold er ansvarlig for Serviceavtalen i Timbr AS. Timbr leverer lederutvikling og kommunikasjonstjenester i Norge og Skandinavia, og har kontorer i Ringebu, Lillehammer og Oslo. Trine har over 20 års erfaring fra arbeid med folk og virksomheter i endring, konflikt-  og utviklingsprosesser, i både privat og offentlig virksomhet. Hun har førstehåndserfaring med ulike former for ledelse, og har også selv vært leder av kompetansevirksomhet.